andreas pause

På pauser rommet sitter Andreas, en fyr som tar sin tid, Med hverdagen som et maraton, men han går i sakte skritt. Han tar kaffepause etter kaffepause, det virker som han tror, At tiden står helt stille, når han tar seg en snor. Andreas, Andreas, ta deg sammen nå, Det er på tide å jobbe, ikke sløve bort vår dag. Du tar så lange pauser, det er ikke greit, Andreas, Andreas, det er på tide å gå på litt nå. Sjefen rynker pannen, ser på klokken med et sukk, Andreas er forsvunnet, igjen tar han en lur i skjul. Men i stedet for å gjøre jobben, tar han seg en evig pause, Det er på tide å våkne, Andreas, og komme ut av din dvalaus. Andreas, Andreas, ta deg sammen nå, Det er på tide å jobbe, ikke sløve bort vår dag. Du tar så lange pauser, det er ikke greit, Andreas, Andreas, det er på tide å gå på litt nå. Kollegene ser på hverandre, med undring og frustrasjon, Andreas, oh Andreas, hvor er din motivasjon? Vi trenger deg på laget, vi trenger deg her, Ikke i konstant hvilemodus, vi trenger handling mer. Andreas, Andreas, ta deg sammen nå, Det er på tide å jobbe, ikke sløve bort vår dag. Du tar så lange pauser, det er ikke greit, Andreas, Andreas, det er på tide å gå på litt nå. Andreas, Andreas, ta deg sammen nå, Det er på tide å jobbe, ikke sløve bort vår dag. Du tar så lange pauser, det er ikke greit, Andreas, Andreas, det er på tide å gå på litt nå.