Mørket kommer

Hvordan kan en så ren tanke, kun skitt og smerte sanke? Alt vi ville var å gi en gave, vi fant den i slangens hage Prinsessa smilte og sa takk, én bit – det var alt hun rakk Gleden ble usedvanlig kort, hele riket er nå kledd i sort For giften den sprer seg omkring, der ligger Petter og lille Tingeling Et speil i tusen biter knøtte små heksa kom, og nå må vi alle gå Skal dette mareritt aldri gå over, før hele landet ligger “og sover”? Akk nei, det skal visst ikke det for intet håp er snart igjen å se Du store min, hva er det jeg ser?? sola titter frem, den bare ler og ler En ubehagelig drøm, og det var det? jeg som trodde alt var på vei ned Ta så vare på det lys du enda har for mørket kommer – det bare tar, og tar